Skrogvask med oppsamling kan bli ny standard

Tall fra Eco Subsea viser at selskapets skrogvask med oppsamling i Bergen havn i 2025 samlet fanget opp 4,1 tonn biologisk materiale som ellers ville blitt sluppet ut i sjøen. Ifølge selskapets beregninger bidro renere skipsskrog samtidig til en estimert drivstoffbesparelse på nær 6 900 tonn og reduserte CO₂-utslippene med om lag 21 454 tonn.

-Når skip ligger lenge i sjøen, fester det seg rur, alger og andre organismer på skroget. Dersom dette vaskes rett ut i sjøen, kan det bidra til spredning av fremmede arter, som for eksempel den beryktede arten Japansk sjøpung, som har spredd seg i rekordfart langs norskekysten. Samtidig gjør et urent skrog at skip bruker mer drivstoff, forteller Jørn Erik Hausmann i Bergen Havn. Han har vært prosjektleder for Bergen Havn i pilotstudiet.

Derfor tillater Bergen Havn bare skrogvask når materialet som løsner, samles opp i et lukket system.

– Poenget er ikke å stoppe all skrogvask, men å hindre at fremmede arter får nye steder å feste seg. Samtidig ønsker vi at dette skal bli enklere for næringen. Hvis flere havner stiller like krav til lukket skrogvask, får vi en tryggere og mer forutsigbar praksis langs kysten, sier Tor Mario Auran, bærekraftsansvarlig i Bergen Havn.

Kan gi felles krav

Selv om Bergen Havn allerede har innført krav om oppsamling ved skrogvask, finnes det i dag ingen standardisert metode for å dokumentere hvor godt ulike systemer fungerer.

For å løse dette har Bergen Havn, NIVA og DNV gjennomført en pilotstudie der de har utviklet en ny testmetode for skrogvask med oppsamling. Metoden måler hvor effektivt vaskesystemene fanger opp partikler, mikroplast og biologisk materiale under rengjøringen.

– I dag finnes det ulike løsninger for skrogvask med oppsamling, men det har manglet en felles måte å dokumentere effekten på. Med denne testmetoden får vi et verktøy som kan gjøre det enklere å stille tydelige krav og sammenligne ulike løsninger, sier Jørn-Erik Hausmann.

På bakgrunn av pilotstudien foreslår DNV blant annet at minst 80 prosent av partiklene skal samles opp under skrogvask. Samtidig understrekes det at ambisjonsnivået bør øke etter hvert som teknologien utvikles.

Hausmann håper erfaringene fra Bergen kan få betydning også utenfor Norge.

– Skip seiler mellom havner over hele verden. Skal vi redusere risikoen for spredning av fremmede arter og samtidig legge til rette for effektiv drift, trenger vi felles standarder. Vi håper arbeidet som er gjort i Bergen kan være et viktig steg på veien.

Dersom testmetoden tas i bruk av myndigheter og havner, kan den danne grunnlaget for framtidige krav til skrogvask nasjonalt og internasjonalt.