Havn og by -Ja, takk begge deler

Det er en klar høstdag når Håkon Iversen fra Link Arkitektur besøker Dokken i Jekteviken. Mellom containere, lastebiler og skip er han på hjemmebane. Havner og havnebyer opptar ham både profesjonelt og privat. Som sønn av en sjømann ble han tidlig fascinert av historier fra fjerne havner, og gjennom de siste årene har han arbeidet mye med havneutvikling. Etter studiene i Bergen bodde han en periode i Sydney, hvor han opplevde hva en havneby kan tilby: økonomisk vitalitet, globale forbindelser og en helt egen urban energi.

– Jeg så også utfordringene, understreker Iversen. Havnebyer krever planlegging som tar hensyn til robusthet, sikkerhet, mobilitet og miljø – utfordringer innlandsbyer sjelden møter.

En ny bydel i godshavnen

I Bergen pågår nå en debatt om havnens fremtid. Kommunen planlegger å transformere godshavnen til en ny bydel, ved å frigjøre Dokken og Jekteviken til bolig, kultur, rekreasjon og næring. Havnevirksomheten skal da flyttes. Men hvordan bør fremtidens havn se ut – og hvor skal den ligge? Spørsmålene er mange, og meningene spriker.

Iversen mener det må være rom for både by- og havneutvikling.
– Bergen Havn er et nasjonalt knutepunkt for varer, og en drivkraft for byens næringsliv og arbeidsplasser. Samtidig må byutviklingen ivareta behovet for nye boliger, kultur og byrom. Det krever flerfunksjonell og langsiktig planlegging – ikke et enten-eller.

En havn som del av byens liv

Havnen er også i endring. Elektrifisering, nye transportløsninger og strengere krav til bærekraftig logistikk vil forme fremtidens drift.
– Dette gir Bergen en unik mulighet til å utvikle en havn som både er moderne og synlig i byens liv, sier Iversen. En havn som forener transport, næring og byliv kan bli et av de sterkeste verktøyene kommuner har for å skape bærekraftige og attraktive lokalsamfunn. Derfor handler spørsmålet ikke bare om hvordan vi utvikler havnene – men hvem vi utvikler dem for.

Læring fra Oslo og Tromsø

Kommunenes planstrategier avgjør om havneområdene blir sterile, folketomme kaikanter eller levende bydeler. I Oslo har transformasjonen av Bjørvika vist hvordan gamle havne- og industriområder kan bli en pulserende bydel med boliger, kultur og næring. I Tromsø har kommunen åpnet havnefronten for både innbyggere og turister, samtidig som havnedriften består. Her balanseres cruise, lokal næring og grønnere løsninger – en diskusjon som gir nyttige erfaringer også for Bergen.

Om havnen fortsatt skal ha plass på Dokken og Jekteviken, eller delvis flyttes ut, er en del av en større prosess der mange hensyn må veies opp mot hverandre. Iversens hovedtanke er klar: Havnen bør være en aktiv del av byens utvikling – på en måte som skaper synergier mellom logistikk, byliv og beredskap.

– Spørsmålet er ikke om Bergen trenger en havn i byen. Det er en del av byens identitet, historisk og i dag. Spørsmålet er hvilken form, størrelse og plassering havnen skal ha. Svaret må komme gjennom gode analyser og brede diskusjoner – med byen som helhet i sentrum. Det viktigste er å se havnen som et kraftsentrum, ikke bare for varer, men også for mennesker, kultur og bærekraftig byutvikling.

Link Arkitektur

LINK Arkitektur er et av Skandinavias største arkitektkontorer med 500 medarbeidere ved 15 kontor i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet leverer tjenester innen planarbeid, urbanisme, landskapsarkitektur, arkitektur, interiør og bærekraftig utvikling. Sammen med Multiconsult Norge er LINK Arkitektur engasjert som underleverandør for rådgivning og prosjektering i forbindelse med transformasjonen av Dokken-området i Bergen til en ny bydel for bolig og næring.