Ny Bellona-leder advarer: – Fredningsforslaget kan svekke Norges viktigste klimatiltak i havn
Den nye Bellona-lederen var denne uken i Bergen for å se på landstrømsatsingen i Bergen Havn. På Skolten fikk han omvisning av konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Eviny, direktør i Bergen Havn, Michal Forland, og direktør Maria Bos i Plug.
Bellona-leder Sveinung Rotevatn ser på landstrømanleggene på Skoltegrunnskaien, flankert av Maria Bos, Plug, Michal Forland Bergen Havn og Ragnhild Janbu Fresvik. Rotevatn var klima- og miljøminister fra 2020 til 2021, med det overordnede ansvaret for blant annet Riksantikvaren. Nå retter han kritikk mot etaten han tidligere hadde det øverste ansvaret for.
Bakteppet er at Riksantikvaren ønsker å frede området rundt Bergenhus festning. Formålet er å sikre kulturhistoriske verdier, men forslaget innebærer restriksjoner på bruk av kaiområdene tett på festningen.
Konsekvensen kan bli at skip kan bli flyttet bort fra kaier med landstrøm, og eksisterende landstrømanlegg kan bli vanskelig eller umulig å bruke som i dag.
– Når skip flyttes bort fra kaier med landstrøm, øker både utslipp og lokal luftforurensning. Det er vanskelig å se hvordan dette er forenlig med nasjonale klimamål, sier Sveinung Rotevatn.
Offshoreskip på rekke og rad i Bergen Havn. Her ligger de i påvente av oppdrag eller når det er uvær i Nordsjøen. De aller fleste skipene benytter seg av landstrømanleggene når de ligger i havnen.Dokumenterte utslippskutt kan gå tapt
Bergen Havn er i dag en av verdens mest utbygde havner for landstrøm. Gjennom selskapet Plug Bergen er det investert nær 300 millioner kroner i landstrøminfrastruktur ved blant annet Festningskaien, Bontelabo og Skoltegrunnskaien. Staten har bidratt betydelig gjennom Enova.
Ifølge Plug Bergen har bruk av landstrøm i Bergen siden 2019 bidratt til over 85 000 tonn redusert CO₂-utslipp, i tillegg til store reduksjoner i NOx, svevestøv og støy i sentrumsområdene.
– Dette er ikke teoretiske klimatiltak, men faktiske og målbare utslippskutt. Når skip som i dag bruker landstrøm må flyttes til kaier uten slik infrastruktur, risikerer vi å reversere effekten, sier direktør i Bergen Havn, Michal Forland.
Offshore- og supplyskip rammes særlig
Riksantikvaren har selv uttalt at fredningsforslaget særlig vil gjelde de største fartøyene, inkludert supply- og offshorefartøy. Nettopp disse fartøyene har vært en viktig del av Bergens landstrømsatsing, fordi de har hyppige anløp og ofte ligger lenge til kai.
Plug Bergen har i sitt høringssvar advart om at ferdselsbegrensningene i praksis kan gjøre det umulig å bruke eksisterende landstrømanlegg slik de er bygget i dag.
Maria Bos i Plug forklarer hvordan skipene kobler seg til landstrømanleggene.– Et paradoks i klimapolitikken
For Bellona fremstår saken som et prinsipielt paradoks.
– Det er et alvorlig paradoks dersom statlige klimatiltak på den ene siden bygges opp med store investeringer og på den andre siden svekkes av et annet statlig vedtak uten at klimaeffekten er tilstrekkelig utredet, sier Rotevatn.
Han mener saken illustrerer behovet for bedre samordning mellom kulturminnevern, klima- og transportpolitikk.
– Vi må klare begge deler samtidig. Vern og klimaomstilling må ikke settes opp mot hverandre.
Alle foto; Eivind Senneset
